01. Intro
Så var det oss da.
Hvem er du?
Det er ikke alltid like lett å si at noe er sånn og sånn er det. Det fins alltid nyanser, nyanser som utgjør hele forskjellen. Ordet. Setningen. To måneder. Et helt liv. Så du forskjellen?
Hvor er du på vei?
Jeg er et lukket menneske. Du tror du har kommet under huden på meg, men i virkeligheten har du bare såvidt kommet under overflaten av skallet. Muren. Min beste venn. Muren hjelper meg å holde uvedkommende unna. Jeg tror du skjønner hva jeg mener.
Hvor er du kommet?
Hvorfor forteller jeg dette? Kanskje for å få dere til å forstå. Forstå at det er flere sannheter. Forstå at ting ikke alltid er hva de ser ut for å være, at mennesker ikke alltid er dem de utgir seg for å være, ikke du, ikke jeg. Ingen. Hvilken sannhet vi velger å følge avhenger ofte av oss sjøl.
Det tar mer enn én dag å bygge et hus.
3 kommentarer:
Å komme under den muren hadde jo være ... spesielt.
Virkelig godt skrevet.
Det er ikke godt å vite hvem noen er bak skallet. Vet vi det om oss selv? Undrer jeg av og til. For vi er jo så mye, så kompleks og ofte med menneskelige egenskaper, tanker og følelser som kan virke innbyrdes motstridende. Går vi rundt som et evigvarende brudd med kontradiksjonsprinsippet?
Kjenner man sin kjæreste? Sine foreldre eller barn? Og: Det vanskeligste spørsmålet er jo om man noensinne kan forstå seg selv.
Hvad er sket?
Legg inn en kommentar